Hopp til hovedinnhold

Siden er under oppdatering

-sier vi

Bakgrunn for kirkeansatte

Målsetning

Dette materiellet har som hovedmål å bidra til å gjøre oss bevisste på antisemittisme, islamofobi og antisiganisme. Slik kan vi lettere gjenkjenne ulike former for rasistiske ytringer, og ta et oppgjør med bevisst hat eller ubevisste stereotypier i menigheten eller samfunnet.

Øvelsene er laget for at vi skal

  • erfare hvor ødeleggende fordommer og frykt for det fremmede er for enkeltmennesker og samfunnet
  • lære å gjenkjenne antisemittisme, islamofobi og antisiganisme slik at vi kan ta et oppgjør med disse holdningene når vi møter dem
  • lære om kristen tro og kristent ansvar i møte med slike holdninger
  • lære å reflektere over egen tro og hva det betyr for vår identitet og handlinger
  • lære å møte mennesker med respekt for forskjellighet, og vise nysgjerrighet for hva andre kan fortelle oss
  • lære å lese bibeltekster ansvarlig ut fra kontekst og historie

Dette er ambisiøse målsetninger. Vi tror de lar seg realisere når gode lærere og ledere tør å åpne opp for deltakernes egne erfaringer i møte med temaene som tas opp.

Dette står ikke i motsetning til et klart budskap om hva kristen tro forplikter oss på, men setter troen i sammenheng med våre egne liv. Den teologiske målsetningen er angitt under kapitlet Teologisk respons. Oppsummert kan vi si at den er:

  • troen på den treenige Gud er også troen på den relasjonelle Gud som skaper, frigjør og gir liv på flere måter enn det vi selv kan forestille oss.
  • vi er alle skapt i Guds bilde uavhengig av tro eller overbevisning, kultur, etnisk tilhørighet eller språk.
  • Gud møter oss i den fremmede.
  • Gud inviterer alle inn i sitt fellesskap. Det forplikter oss som kristne på gjestfrihet. Dette er en gjestfrihet som prøver å legge til rette for likeverdighet og gjensidig respekt for det som er forskjellig. Det forplikter oss også på gjestfriheten vi møter hos andre.

Viktige ting å huske på for ledere og lærere

Når du skal lede øvelser fra dette heftet er det viktig å huske på følgende:

  1. Gjennomfør alltid en oppsummerende samtale i plenum etter øvelser og i forkant av bibelstudiet. Noen øvelser kan være krevende og stort skjønn må ligge til grunn for gjennomføringen.
  2. Tidsangivelser er omtrentlige ut fra vår egen erfaring med øvelsene.
  3. Ikke vær redd for å si noe om hva vår kristne tro forplikter oss til, men vær oppmerksom på at det innenfor vår egen kirke er mange forskjellige og velbegrunnede måter å tolke Bibelen på eller å forholde seg til religionsteologiske spørsmål på («Hvorfor er det flere religioner?», «Finnes det frelse utenom gjennom Jesus?», osv.).
  4. Gjennomfør øvelsene i forkant av bibelstudiene, slik det er lagt opp til. Vi ønsker å vektlegge særskilte meningslag i tekstene på denne måten.
  5. Samtaler og diskusjoner bør foregå i en sirkel, sittende i en ring på gulvet eller på stoler. Dette er viktig for å inkludere og ansvarliggjøre alle i samtalene.
  6. Lesning av bibeltekster og andre tekster bør også skje i en sirkel og ved at hver enkelt leser et vers, avsnitt eller en setning hver på rundgang.
  7. Sett øvelser, tekster og referanser inn i en lokal sammenheng så langt som mulig.
  8. Ta eierskap til øvelsene og tekstene ved å plassere dem inn i din og deres eget nærmiljø («Hva gjør vi hos oss?», «Hvilke ord bruker vi om hverandre i vår by/på vårt sted?», osv.).
  9. Vær tydelig leder i øvelser og bibelstudier, men gi tid og plass til meninger og erfaringer fra deltakerne, også de som ikke er i tråd med dine egne meninger.

Husk målsetningene for øvelsene.

Hvordan leser vi bibeltekstene?

Flere av bibeltekstene i verkstedene er vanskelige tekster som utfordrer oss teologisk. Vi ønsker at vi som kristne skal bli utfordret også på slike tekster og få verktøy til å gjøre det på en konstruktiv måte. Bibelen har mange og vanskelige sider ved seg som vi ikke skal legge skjul på. Johannsevangeliets bruk av betegnelsen «jødene» er en av dem. Beskrivelsen av Jesu møte med den kanaaneiske kvinnen er en annen. Det å utsette seg for vanskelige tekster åpner også for en større refleksjon om bibelsyn og hvordan vi som kristne lesere i dag kan forholde oss til bibeltekster. Det i seg selv er en viktig øvelse. Som bibelfortolker er det dessuten viktig å være bevisst på at interesser, erfaringer og identitetsmarkører som for eksempel kjønn, klasse, alder, nasjonalitet, etnisitet, funksjonsevne og utdanning påvirker hvilke spørsmål vi stiller til teksten og hvilke svar vi lar den gi oss. I dette materiellet er vi opptatt av å identifisere hvem som skaper teologien og vurdere hvem som tjener på tolkningen, og anlegger slik et maktkritisk perspektiv på bibeltekstene og fortolkningshistorien.

Kontekstuell bibellesning

To viktige spørsmål i kontekstuell bibellesning er: I hvilken kontekst oppstod teksten, og i hvilken kontekst blir tolkningen til? Når vi leser bibeltekster er det viktig å starte med å se på den historiske sammenheng tekstene ble skrevet i. Hvem var forfatteren(e) av teksten og i hva slags samfunn levde de? Hva og hvem preget forfatterne i deres liv? Deretter bør en se på språket og litterære virkemidler i selve teksten. Hva betyr ordene og begrepene og i hvilken sammenheng står de i? Til slutt bør en forstå relevante paralleller til vårt eget samfunn.
Som en oppsummering av det som kalles kontekstuell bibellesning snakker den sørafrikanske teologen Gerald West om å lese bak teksten (Hva er historien bak teksten?), teksten for seg selv (den litterære tolkningen) og foran teksten (hvordan teksten gir mening til oss i dag).1 West oppsummerer sin forståelse i fire oppfordringer: