Om sier vi

I 2013 ga Mellomkirkelig råd og Kirkelig Dialogsenter Oslo ut ressursmateriellet «Homo, hore, jøde, terrorist, svarting – sier vi». Det Mosaiske Trossamfund utfordret Den norske kirke på hva vi som majoritetskirke gjør i møte med ungdommer når det kommer til skjellsordbruk og reproduserte fordommer mot minoriteter i Norge. «-Sier vi» ble utarbeidet som et svar på deres utfordring.

Bakgrunnen var blant annet funnene fra undersøkelsen «Kartlegging av kunnskaper og holdninger på området rasisme og antisemittisme. Undersøkelse blant elever (trinn 8-10) i Osloskolen» (Utdanningsetaten i Oslo, 2011). Skjellsord og fordomsfulle holdninger og utsagn var og er vanlige i Osloskolene.

Materiellet ble opprinnelig utviklet med tanke på trosopplæringsarbeidet i Den norske kirke. I 2021 utviklet vi en versjon for Subjectaid spesielt utformet for bruk i skolen, med informasjon om hvordan undervisningsoppleggene kan kobles opp mot læreplanen (Kunnskapsløftet 2020). På Subjectaid sine nettsider kan du bestille materiellet gratis i fysisk format eller laste det ned i pdf-format.

Siden første utgave i 2013, har materiellet blitt bearbeidet og utvidet i tre omganger, senest i 2024. I 2015 ble det lagt ut som nettressurs, med relansering i 2023. Den oppdateres nå regelmessig i takt med nye revideringer av materiellet.

Det offentlige ordskiftet har blitt vesentlig endret siden første utgivelse av dette materiellet i 2013. Fordommer og negative holdninger uttrykkes oftere og tydeligere både på nett og i andre sammenhenger – også i kristne miljøer. Dette gjelder i forhold til minoriteter generelt, men er særlig rettet også i den vestlige verden. Tiltro til «mainstream» media synker, og mange finner sine «egne» sannheter i fellesskap på nett.

Det sies at en rettesnor for å ikke bli ekstrem er å ha tillit til demokratiet og at man opplever sin deltakelse i samfunnet mot muslimer og islam. Siden 2011 har Norge opplevd tre terrorangrep. Terrorangrepene 22. juli 2011 og 10. august 2019 ble begge begrunnet med rasisme, innvandringsfrykt og islamfrykt. Terrorangrepet 25. juni 2022 var et angrep mot den skeive befolkningen. Alle angrepene viser hvor store konsekvenser ekstremt tankegods kan ha i sin ytterste konsekvens.

Det er urovekkende å se utslag av sterke antisemittiske holdninger både her hjemme og i andre deler av Europa: I Frankrike og Tyskland har liv gått tapt i angrep mot jøder, og i Sverige har synagoger blitt utsatt for trusler og aksjoner.

Her i Norge har det vært utført hærverk mot jødiske gravsteder og snublesteiner som er satt opp til minne om ofre for Holocaust. Det har vært aksjoner mot synagogene i Oslo og Trondheim. Mange jødiske nordmenn lever i frykt for å vise sin jødiske identitet. Etter 7. oktober 2023 og med den påfølgende krigen i Gaza opplever jøder og muslimer hat og fordommer i økende grad.

Da Ekstremismekommisjonen i 2024 overleverte sin rapport, løftet de blant annet frem viktigheten av felleskapsarenaer der man opplever seg sett og hørt. Det er med bekymring vi observerer en synkende tillit og økende skepsis til styrende myndigheter rundt om i verden. Både antidemokratiske krefter og stadige endringer i lovverk hindrer frie ytringer og deltakelse i samfunnet, som meningsfull.

Det er derfor svært bekymringsfullt at troen på og kunnskap om demokrati også synker i Norge. Dette kan vi se i den internasjonale undersøkelsen ICCS, der Norge deltar med ungdommer fra 9. trinn. Her kommer det frem at norske elever snakker mer om verdenspolitikk og samfunnsspørsmål enn før, men at de samtidig har mindre kunnskap om demokrati og medborgerskap enn tidligere.

Som majoritetskirke har Den norske kirke et ansvar for å være en motstemme i møte med fremmedfrykt, polarisering og ytterliggående holdninger. Her har også skolen en viktig rolle.

Det er vårt håp at dette materiellet skal bidra til at elever i ungdoms- og videregående skole øves opp til å gjenkjenne destruktive strukturer og mekanismer, og bevisstgjøres sine egne holdninger og sin egen identitet. I tillegg til at lærere får tilgang til ressurser som kan brukes med dette som siktemål.

Bakgrunn

Det rapporteres at ni prosent av elevene i Osloskolen har blitt utsatt for uønskede hendelser på skolen på grunn av sin tro eller religiøse bakgrunn.

1

3,5 prosent blir utsatt for slike hendelser to til tre ganger i måneden eller oftere.

Elever med jødisk bakgrunn er i størst grad utsatt for dette, mens elever med kristen bakgrunn er minst utsatt. 52 prosent av elevene i Osloskolen oppgir at de på egen skole har opplevd at «jøde» har blitt brukt til å beskrive noe negativt. Hele 15 prosent har blitt utsatt for uønskede hendelser på skolen på grunn av sin nasjonale bakgrunn og 6,9 prosent utsettes for dette to til tre ganger i måneden eller oftere. Elever med begge foreldre fra utlandet er mest utsatt totalt sett, men andelen som utsettes for hendelser øker desto lavere andel minoritetsspråklige det er på skolen.

Integreringsbarometeret 2024 viser at det er delte holdninger til innvandrere i befolkningen.

Ved utgangen av 2023 mente rundt en tredjedel av befolkningen at integreringen i Norge fungerer bra, mens litt under halvparten mente integreringen fungerer ganske eller meget dårlig.

2

Tallene viser at folk er langt mer optimistiske til integreringen i deres eget nærmiljø enn i samfunnet generelt.

Integreringsbarometeret illustrerer hvordan holdninger påvirkes av verdenssituasjonen. Siden Russlands invasjon i Ukraina i mars 2022 har Norge tatt imot 75 000 ukrainske flyktninger. Forrige integreringsbarometer (2023) viste at befolkningen generelt var langt mer positiv til flyktninger og innvandring etter krigens utbrudd.

3

Det at nordmenn ble mer positive til innvandring etter å ha mottatt flyktninger fra Ukraina førte også til kritikk. Et eksempel er reaksjonene etter Drammen kommunestyres vedtak om å kun ta imot flyktninger fra Ukraina. Leder i Buskerud innvandrerråd mente vedtaket var et signal om diskriminering og segregering, og saken skapte en debatt rundt hvilke innvandrere vi «tåler» og ikke. Vedtaket ble etter kort tid erklært ugyldig av statsforvalteren.

4

Holdningene til flyktninger og innvandring er nå tilbake til der de var før invasjonen av Ukraina. Bevisstheten rundt diskriminering er også på omtrent samme nivå som forrige måling, med et klart flertall som mener at innvandrere blir diskriminert i det norske samfunnet (82 prosent).

Samtidig er flertallet pessimistisk til hvordan forholdet mellom den norske majoritets- og minoritetsbefolkningen kan utvikle seg i fremtiden.

5

Dette er muligens påvirket av medieoppmerksomheten rundt gjengkriminaliteten i Norge og Sverige høsten 2023.

Selv om en betydelig andel av befolkningen er mer skeptiske til islam og til personer med islamsk tro enn til andre religioner og religiøse grupper, er skepsisen på det laveste nivået noen gang målt. Negative holdninger til islam og muslimer er nært knyttet til innvandringskritiske holdninger: 60 prosent mener at verdiene innenfor islam ikke er forenlige med grunnleggende verdier i det norske samfunnet.

6

Hvert femte år siden 2012 har HL-senteret publisert rapporter om den norske befolkningens holdninger til jøder og muslimer (2012, 2017 og 2022). Resultatene fra befolkningsundersøkelsen i 2022 viste at negative holdninger til jøder og muslimer har blitt mindre utbredt de siste ti årene.

Nytt for 2022 var at rapporten også undersøkte ungdommers holdninger til jøder og muslimer. I ungdomsutvalget var det kun 4 prosent som hadde motvilje mot jøder, 5 prosent som ikke ønsket jøder inn i vennekretsen og 9 prosent som ville mislike å ha muslimer i vennekretsen.

7

Dette forteller oss at ungdommene var mindre negative til muslimer og jøder enn de voksne deltakerne i undersøkelsen.

HL-senterets rapport peker på at den politiske og sosiale situasjonen i Norge, og ulike nasjonale og internasjonale kriser, kan ha innvirkning på hvordan respondentene svarer. Et eksempel på en slik krise er den israelskpalestinske konflikten.

I forkant av holdningsundersøkelsen i 2022 var konflikten i en relativt stabil periode. Etter Hamas’ terrorangrep 7. oktober 2023 og den etterfølgende krigføringen i Gaza rapporterer jøder over hele verden om økning av antisemittiske holdninger og utsagn. I 2024 gjennomførte HL-senteret en forkortet versjon av holdningsundersøkelsen for å finne ut om nordmenns holdninger til jøder og muslimer har endret seg etter 7. oktober. Vi vil vise til noen av funnene fra holdningsundersøkelsene (2022 og 2024) i kapitlene om jødehat, muslimfiendtlighet og hat mot rom.

Ifølge politiet økte antallet anmeldelser av hatkriminalitet med rundt 18 prosent på landsbasis i 2023. Hudfarge og nasjonal eller etnisk opprinnelse er fremdeles det vanligste hatmotivet og utgjorde i 2023 46 prosent av alle registrerte hatmotiv.

8

60,4 prosent av anmeldelsene med religion og livssyn som hatmotiv gjaldt hatkriminalitet mot muslimer.

Det hatmotivet som økte mest var antisemittisme, med en økning på 163,2 prosent.

9

Over halvparten av disse anmeldelsene kom etter 7. oktober.

10

Vi så også en økning i hatkriminalitet med seksuell orientering som hatmotiv (43,7 prosent økning), mens hatmotivet kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk økte med hele 120,3 prosent sammenlignet med tall fra 2022.

11

Politiet snakker gjerne om «doble mørketall» i relasjon til hatkriminalitet. De mener den generelle økningen i antallet anmeldelser delvis skyldes at flere tør å anmelde enn tidligere, men også at politiet selv har blitt flinkere til å registrere mottatte anmeldelser som nettopp hatkriminalitet.

Som et av flere svar på utfordringene med muslimfiendtlighet og antisemittisme har det blitt utarbeidet statlige handlingsplaner mot diskriminering av og hat mot muslimer og jøder.

12

Regjeringen besluttet å videreføre begge handlingsplaner ut 2024, da det også legges frem en ny plan.

13

21

Som nevnt i innledningen ser vi i dag at mange finner sine «egne» sannheter i fellesskap på nett. Dette er bekymringsfullt når det kommer til ungdom, som er spesielt sårbare for sosial påvirkning.

En ubehagelig påminnelse om dette fikk vi i juni 2024 da PST gjennomførte en koordinert aksjon mot et høyreekstremt nettfellesskap bestående av medlemmer mellom 12-25 år. I lukkede kanaler skal medlemmene ha delt grove voldsvideoer, bilder av våpen og videoer av terroraksjoner. De skal også ha hyllet blant andre Anders Behring Breivik og oppfordret til terror og drap på homofile.

Da Kunnskapsdepartementet lanserte sin rapport om bekjempelse av antisemittisme og rasisme i skolen i 2011 var responsen fra jødiske og muslimske elever tydelig: «Det er viktig å starte med lærerne. Deres oppgave er å skape trygghet i klasserommet».

14

Da de videre ble spurt om hvordan trygghet skapes, var svaret: «Kunnskap og omsorg».

Denne utfordringen begrenser seg ikke bare til klasserommet og skolens lærere. Det er en utfordring også for kirken og andre aktører som er involvert dialog- og annet brobyggingsarbeid.

Tallene over er med på å understreke at særlig ungdom trenger samtalepartnere og mulighet til å møte mennesker med ulik bakgrunn for bedre å forstå både dem og seg selv. Skolen møter alle ungdommer og har derfor en særlig viktig rolle i arbeidet med denne tematikken. Vi på Kirkelig Dialogsenter Oslo håper dette ressursmateriellet kan være en ressurs for skolen i dette arbeidet.

Historien forplikter oss

Først må det settes fyr på deres synagoger og skoler og det som ikke brenner opp må begraves under jorden, slik at intet menneske noensinne skal kunne se en stein eller mur igjen etter dem. Dette må gjøres til ære for vår Herre og for kristendommen, [...] Men hvis vi, nå som vi er informert, skulle finne på å beskytte disse jødiske husene, [...] hvor de lyver om, spotter, forbanner, bakvasker og ærekrenker Kristus og oss (slik vi har hørt i det foregående), så ville det være som om vi gjorde alle disse tingene selv. [...] For det andre anbefaler jeg at deres privathus blir ødelagt og jevnet med jorden. For også her gjør de det samme som de gjør i synagogene. I stedet kan de finne sitt hjem under et tak eller i en låve, slik tilfellet er med sigøynerne.

15

Dette utsagnet er fra den lutherske kirkens viktigste reformator, Martin Luther. Hans polemikk mot jødene var grotesk, og viser ubehagelige sider ved samtidens språkbruk og hatefulle omtale av jøder. Særlig i skriftet Om jødene og deres løgner (1543) er menneskeforakten fremtredende i det jødene er dømt til å brenne i helvete som Djevelens barn.

Hatet mot jøder på 1500-tallet var ikke noe nytt. Det har lange historiske røtter, og det har også fått konsekvenser i senere historie. Jødehatet har resultert i alt fra hets, isolering og manglende borgerrettigheter, til fysisk vold, tvangskonvertering, drap og holocaust.

Jødene har vært en særlig utsatt minoritet, men også andre minoriteter har blitt dårlig behandlet av majoritetssamfunnet, også her i Norge. Gjennom størsteparten av 1900-tallet var målsettingen for den norske minoritetspolitikken å enten ekskludere minoritetsgrupper fra det nasjonale fellesskapet eller få minoritetene til å bli mest mulig lik majoritetsbefolkningen gjennom assimilering. Det var særlig jøder og rom som ble utsatt for ekskludering, mens det ble drevet en sterk assimileringspolitikk i forhold til bl.a. samene.

16

Både kirken og skolen var sentrale institusjoner som bidro til denne assimileringen.

Vold, hat og demonisering av muslimer og islam har også en mer enn 1000 år lang historie i Europa, også i kristne kirker. Også denne arven preger oss i dag. «Vi kristne er veldig opptatt av barn. La de små barn komme til meg, sa Jesus. Jeg kan ikke skjønne at Muhammed kan ha sagt det samme», sa en norsk politiker, til stor latter fra publikum i en frimenighet i Bergen i 2004, før han fortsatte: «I tilfelle han måtte ha sagt det samme, må det ha vært: La de små barn komme til meg slik at jeg kan utnytte dem i min kamp for å islamisere verden.»

17

Med innvandringen av migranter med muslimsk bakgrunn til Vest-Europa og Norge har hatretorikken og fordommene igjen bredt om seg. Muslimene blir av flere fremstilt som en ensartet gruppe med et hemmelig mål om å overta Europa. Gamle fiendebilder av islam brukes for alt det er verdt i kampen mot muslimers likeverdige medborgerskap i landet vårt.

Både kirken spesielt og det norske samfunn generelt har altså dessverre del i en lang historie med fordommer, hat, vold og forfølgelse mot religiøse minoriteter og annerledes troende. Historien er ikke entydig. Det finnes mange som har omtalt jøder, muslimer og annerledestroende godt. Men dette gjør ikke vårt ansvar for å ta et oppgjør med denne delen av vår historie mindre.

Vi skal i det følgende trekke frem sider ved vår historie som ytterligere viser hvordan hatet mot fremmede har fått rotfeste i kirke og samfunn. Bildet er langt fra utfyllende, men viser hvor rotfestet ondsinnede fordommer kan være, og hvor mye ondskap de fører med seg. Dette forplikter oss til å arbeide mot alle former for rasisme, fordommer og fremmedfrykt i dag.

Veien videre

Det kan virke lenge siden 2. verdenskrig og konsentrasjonsleirene som tok livet av ufattelige mengder mennesker. Først og fremst jøder fra hele Europa, men også rom, slavere, opposisjonelle, folk med psykisk utviklingshemming og skeive. Nazistenes holdning til de som ikke passet inn i deres verdensbilde ryster oss fremdeles i dag.

«Aldri igjen!» ble det sagt om utryddelsesleirene etter krigen. Likevel skjedde folkemord igjen. Med samme hat som tidligere.

Mot de som ikke støttet Røde Khmer-regimet i Kambodsja fra 1975-79, mot kurdere i Irak i 1988, mot tutsier i Rwanda i 1994, mot muslimer i Bosnia i 1995.

Drap har også blitt utført av enkeltmennesker fordi de hater bestemte grupper i samfunnet. I nyere tid har vi fått erfare tre tilfeller av slikt hat i Norge.

Den 22. juli 2011 ble 8 mennesker drept av en bombe i Oslo og 69 mennesker skutt og drept på Utøya av Anders Behring Breivik. Mange ble alvorlig skadet og traumatisert.

10. august 2019 gikk Philip Manshaus til angrep på Al-Noor moské i Bærum etter at han hadde drept sin egen adoptivsøster – et rasistisk motivert drap. Heldigvis ble ingen drept i moskéen.

25. juni 2022, natt til prideparaden i Oslo, ble to personer drept og minst 21 personer skadet etter at Zaniar Matapour skjøt mot utestedene Per på Hjørnet og London Pub. Dette skapte stor frykt og utrygghet for skeive i hele landet.

Selv om vi ikke nødvendigvis blir massemordere av å hate, bør vi spørre oss hvor hatet kommer fra. Hvor begynner hatet som i noen tilfeller fører til vold, massedrap og forsøk på å utrydde mennesker? Begynner det i de små tingene?

Om det begynner med der, bør vi spørre oss selv hvilke skjellsord vi bruker om andre. Blant barn og unge i Norge er det veldig vanlig å si: «Er du homo, eller?» og «Jævla homo!» eller «Din hore!». Mange steder er «jøde» et skjellsord på samme måten.

Hvorfor brukes «homo» og «jøde» fremdeles som skjellsord i dag, når vi tar avstand fra måten jøder og homofile har blitt behandlet på opp gjennom historien? Og hvorfor er det ofte de gruppene som i norsk sammenheng også er det vi kaller minoriteter som får navnet sitt brukt på denne måten?

Har de gjort oss noe galt? Er de som gruppe spesielt slemme, onde, stygge eller på andre vis usympatiske siden vi bruker betegnelsen på dem nedsettende? Vi vet at svaret er nei, og likevel brukes ordene som skjellsord.

De seneste årenes holdningsundersøkelser, hatkriminalitetsstatistikk og integreringsbarometre viser oss hvordan holdninger til og forestillinger om «de andre» kan snu på veldig kort tid. Men selv om deler av utviklingen er dyster, er det viktig å bemerke at nordmenns holdninger til hverandre har blitt mer positive i det store bildet.

For å videreføre denne generelle bedringen må vi som samfunn fortsette å bygge trygge, modige og ansvarlige rom. Endring kan skje i det stille – men det krever alltid at vi snakker med hverandre.

Vi må lytte til hverandres fortellinger og erfaringer, selv når vi er uenige. Vi må hjelpe ungdommen med å utvikle en sunn kildekritikk, til å tåle uenighet og ruste dem til å tørre og ytre seg – selv om det kan være ubehagelig.