Hopp til hovedinnhold
-sier vi

Veiledning til øvelsene

Snarveier

Målsetning

Målsetning

Dette materiellet har som hovedmål å bidra til å gjøre oss bevisste på antisemittisme, muslimfiendtlighet og rasisme mot rom. Da blir det lettere å gjenkjenne ulike former for rasistiske ytringer og ta et oppgjør med bevisst hat eller ubevisste stereotypier i klasserommet eller samfunnet.

Om øvelsene

  • erfare hvor ødeleggende fordommer og frykt for det fremmede er for enkeltmennesker og samfunnet
  • lære å gjenkjenne antisemittisme, muslimfiendtlighet og rasisme mot rom slik at vi kan ta et oppgjør med disse holdningene når vi møter dem
  • lære om hvilket ansvar vi har i møte med slike holdninger
  • lære å reflektere over eget livssyn og hva det betyr for vår identitet og handlinger
  • lære å møte mennesker med respekt for forskjellighet, og vise nysgjerrighet for hva andre kan fortelle oss

Dette er ambisiøse målsetninger som lar seg
realisere når gode lærere tør å åpne opp for elevenes egne erfaringer i møte med temaene som tas opp

Veiledning til øvelsene

Når du skal lede øvelser fra dette heftet er det viktig å huske på følgende:

  1. Gjennomfør alltid en oppsummerende samtale i plenum etter øvelsene.
  2. Tidsangivelser er omtrentlige ut fra vår egen erfaring med øvelsene.
  3. Samtaler og diskusjoner bør foregå i en sirkel, sittende i en ring på gulvet eller på stoler. Dette er viktig for å inkludere og ansvarliggjøre alle i samtalene.
  4. Sett øvelser, tekster og referanser inn i en lokal sammenheng så langt som mulig. Ta eierskap til øvelsene ved å plassere dem inn i din og deres
    eget nærmiljø («Hva gjør vi hos oss?», «Hvilke ord bruker vi om hverandre i vår by/på vårt sted?», osv.).
  5. Vær tydelig leder i øvelsene, men gi tid og plass til meninger og erfaringer fra elevene, også de som kan være vanskelige å ta imot.
  6. Husk målsetningene for øvelsene.
  7. Noen øvelser kan vekke følelser hos elevene og stort skjønn må derfor ligge til grunn for gjennomføringen.

Dialog som metode

Vi har svært gode erfaringer med å bruke dialog som metode blant ungdom, også i klasserommet. En slik metodikk innebærer at erfaringer, tanker og refleksjoner fra alle deltakerne slippes til, uten at forskjellige meninger nødvendigvis settes opp mot hverandre. Da må den som leder øvelsene ikke la seg friste til å gå inn i en monolog hvor ingen andre får sagt noe.

Dialog skiller seg fra forhandlingen ved at man ikke trenger å bli enig. Den skiller seg fra diskusjonen ved ikke bare å snakke saklig, men også personlig. Den skiller seg fra debatten ved at målet ikke er å vinne, men å ha mot og tid til å forstå den andre.[1]

I en dialog er ikke alle utsagn nødvendigvis like velbegrunnede eller gjennomtenkte, og det kan også komme opp problematiske utsagn som må håndteres, særlig innenfor en krevende tematikk som dette. Men samtidig kan dialogen være en metode for å åpne opp for den gode, undrende og tillitsfulle samtalen om disse tingene – og kanskje åpner det opp for nye innsikter også for deg som lærer?

I klasserommet møtes elever med ulik tros- og livssynsidentitet, og denne identiteten tas med i øvelsene vi her har opplegg til. Det er viktig å vite at samtalen som oppstår skjer innenfor trygge rammer, der elevene som ønsker det kan få gi uttrykk for hva deres livssyn betyr for deres egen identitet, uten at dette blir kritisert eller de bli anklaget for å ville overbevise de andre i klassen. Her vil ulike elever ha ulike grenser for hva de ønsker å snakke om. Vår erfaring er at dialogen utfordrer, endrer og fordyper vår egen tro og identitet på en positiv måte. Dialog handler ikke om å prøve å endre den andres tro, men om å ta del i de små endringer i oppfatning av hverandre som vi får gjennom møtet.

Filosofen Helge Svare har utformet en «dialog- plakat» på oppdrag fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn som et nyttig verktøy i dialoger:

  • En dialog er et samarbeidsprosjekt der man gjennom samtale forsøker å skape noe sammen slik at alle kommer ut som «vinnere».
  • Dialogen følger idealet om å «spille hverandre gode». Dette krever respekt og omtanke.
  • En dialog behøver ikke alltid ha et mål. Men hvis dialogen har et mål, bør man forsøke å enes om hva det skal være og hvordan det best kan oppnås.
  • Åpenhet og ærlighet er viktige dialogiske idealer. Dialog er uforenlig med skjulte agendaer, retoriske knep og hersketeknikker.
  • Kritikk i en dialog bør være granskende og konstruktiv.
  • Forskjellighet og mangfold er en ressurs i dialogen.
  • Den som går inn i en dialog, må være villig til å la seg bevege.
  • En samtale kan være mer eller mindre dialogisk. De fleste samtaler vinner på å gjøres mer dialogiske. God ledelse og ytre struktur kan skape en god ramme for dialogen. Men først og fremst vokser gode dialoger ut av et ekte, personlig, dialogisk engasjement.

Dialogplakaten kan lastes ned fra trooglivssyn.no

Klassen kan også gjerne lage sin egen dialogdefinisjon, og gjennom den prosessen få snakket om hva som er viktig for å ha en god dialog f.eks. i klasserommet. For informasjon om fremgangsmåte, se øvelsen «Hva er dialog?».

[1] Hareide, 2007