Hopp til hovedinnhold
-sier vi

Definisjoner

Antijudaisme

Ifølge Store norske leksikon henviser begrepet antijudaisme til «en religiøst, hovedsakelig kristent begrunnet fiendtlighet rettet mot jødene og jødedommen. Betegnelsen anvendes i tillegg om antijødiske forestillinger og handlinger i den førmoderne verden, i kontrast til den moderne nasjonalistiske og rasebaserte antisemittismen som vokste frem i det 19. århundret» (Simonsen 2013 b).

Graden av sammenheng mellom den førmoderne og moderne jødefiendtligheten er likevel omstridt innen antisemittismeforskningen. Enkelte forskere har valgt å forkaste antijudaisme-begrepet fordi de mener at det bidrar til å lage et kunstig skille mellom fiendtlighet overfor jødisk religion og det jødiske folket som praktiserer denne religionen (Simonsen 2013 b). Begrepet kan også være uheldig da det kan innebære et apologetisk forsøk på å frikoble kristen teologi fra alle forbindelser til rasemessig antisemittisme.

Vi har likevel valgt å bruke begrepet her og i en av øvelsene i materiellet fordi vi gjør bruk av teologen Katharina von Kellenbachs arbeid (hun bruker begrepet) og fordi vi med dette ønsker å rette fokus mot et særskilt kristent jødehat. Kellenbach sier det er særlig tre motiver som kjennetegner kristen antijudaisme (Kellenbach 1994: 39-55).

  1. Kontrastmotivet: Jødedommen kjennetegnes som den negative antitesen til kristendommen (jødisk dom vs. kristent løfte, jødisk lov vs. kristen nåde, osv.
  2. Syndebukkmotivet: Jødene er ansvarlige for Kristi død. De er predestinert til å være skyldige.
  3. Prologsmotivet: Jødedommen legger bare grunnlaget gjennom Det gamle testamentet for kristendommen, og er sånn sett en «relikvie», en ikke-levende tro.

Kilder

  • Kellenbach 1994: 39-55