Hopp til hovedinnhold
-sier vi

Definisjoner

Antisemittisme

Davidstjerne

Det er svært komplisert å skulle definere antisemittisme, da fenomenet i videste betydning rommer alt fra fordommer og fiendtlige holdninger mot jøder til overgrep og folkemord. I både akademiske og politiske miljøer er det stadige diskusjoner om hva som skal inngå i en definisjon av begrepet, for eksempel om grensene mellom israelskritikk og antisemittisme (Handlingsplan mot antisemittisme 2021-2023- en videreføring, hentet fra regjeringen.no 20.09.2021).

Hat som rammer jøder fordi de er jøder, er en enkel definisjon som har vært i bruk lenge (Eriksen, Harket og Lorenz 2005: 7). I Store norske leksikon kan vi lese at «innenfor forskningen anvendes begrepet antisemittisme i dag på litt forskjellige måter. Enkelte forskere bruker betegnelsen inkluderende, det vil si om alle former for jødefiendtlighet fra antikken og frem til vår egen tid. Andre anvender begrepet mer spesifikt, om den moderne, raseideologiske jødefiendtligheten som vokste frem i det 19. århundret. Blant de sistnevnte avgrenses gjerne antisemittismen fra den religiøst begrunnede antijudaismen, som var dominerende frem til 1800-tallet" (Simonsen 2019).

Antisemittismen kan variere i uttrykk og intensitet. Utfordringen er å finne en definisjon av antisemittisme som er åpen nok til å romme ulike former for jødefiendtlighet, både historiske og samtidige. I HL-senterets rapport om antisemittisme i Norge (2012) vises det til sosiologen Helen Feins definisjon hvor antisemittismens kompleksitet kommer godt til uttrykk: «En vedvarende, latent struktur av fiendtlige forestillinger om jøder som kollektiv, manifestert i individer som holdninger, i kulturer som myter, ideologi, folklore og bilder, og i handlinger – som sosial eller rettslig diskriminering, politisk mobilisering mot jødene, og kollektiv eller statlig vold – hvilket har som resultat og/eller målsetting å distansere, drive bort eller tilintetgjøre jøder fordi de er jøder» (Rosvoll og Bielenberg 2012: 12).