Hopp til hovedinnhold
-sier vi

Bibelstudium: Matteus 25, 31-46 og Lukas 8, 40-56

Bibelstudium

    Les Veiledning til øvelsene før du begynner.

    Bakgrunn for Matteusteksten

    Domsteksten er en tekst som berører oss sterkt. Den berører frykten for dom og utestengelse. Den tar på alvor frykten vår for ikke å strekke til og gjøre det rette. Det skremmende bildet av en evig dom og en evig straff kan lett overskygge hvor sterkt teksten vitner om hvor viktig sosial rettferdighet er i vår jødisk-kristne tradisjon. Utestenges du fra fellesskap med andre oppleves det som en dom og en straff. Dette er gjenkjennelig fra historier om mobbing og diskriminering. Her går Jesus i rette med utestengelse ved å vise at han også er den utestengte.

    Dom over hedningene

    Matteusevangeliet er skrevet i etterkant av tempelets fall i Jerusalem i år 70. Evangeliet vitner om at forfatteren(e) har opplevd dype splittelser og vanskelige tider, som lett kunne tolkes som et tegn på de siste tider. Jesus holder en lang tale om prøvelser og vanskeligheter de troende går i møte.

    Tanken på en endelig dom når Messias kommer var ikke ukjent i samtiden. I den jødiske tradisjon som Matteus er skrevet innenfor, finnes det en tenkning om en egen dom for hedningene (de som ikke var jøder eller kristne). De skulle dømmes ut fra hvordan de har behandlet de troende. Her er det behandlingen av disse mine minste/søsken, de troende, som er domsgrunnlaget. Folkeslagene, eller hedningene, må ikke bli lik de troende for å bli frelst, men blir inkludert i Guds rike på bakgrunn av hvordan de har behandlet sine medmennesker.

    Gode gjerninger

    Teksten forteller at gode gjerninger kan frelse hedningene. Den sier dermed ikke noe direkte om vår forpliktelse til å gjøre gode gjerninger. Likevel ligger det en underliggende forventning i Matteustekstene om sosialt engasjement. Det gjelder også de som i teksten allerede er inkludert i fellesskapet.

    Gjennomføring

    Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers eller en del av teksten hver. Til sammenligning kan en også lese Markus 7, 24-30.

    Spørsmål til samtale

    • Hva tenker du om denne teksten? Er det noe du reagerer på? Noe du syns er rart? Noe du syns er skremmende?
    • Hva tenker du om billedspråket i teksten (f.eks. om inndelingen i sauer og geiter)?
    • «Det dere gjør mot en av disse mine minste, har dere gjort mot meg».
    • Hva sier denne setningen om Jesus?
    • Hvem er «mine minste»?
    • Hva forteller teksten om sosialt ansvar?
    • Hva forteller teksten om utestengelse og frykt?
    • Hvordan fungerer utestengelse i dag?
    • Hvordan kan denne teksten brukes til å undertrykke mennesker?
    • I denne teksten snakker Jesus om hvordan folkeslagene eller hedningene, de som ikke tror på ham, skal dømmes på bakgrunn av hvordan de har behandlet «disse mine minste». Hva forteller det om vårt etiske ansvar, også overfor ikke-kristne?
    • Hvordan deler denne teksten mennesker opp i grupper?

    Bakgrunn for Lukasteksten

    I Lukasteksten er det Jesus som frigjører, en som gjenoppretter sosiale relasjoner og trygghet, vi er vitne til. Under menstruasjon ble kvinner regnet som urene og skulle holde seg borte fra sosiale fellesskap til blødningene var over. For kvinnen som hadde hatt blødninger i tolv år (like lenge som alderen på den døende datteren) innebar det en permanent utestengelse fra samfunnet. Bare det å nærme seg en menneskemengde var en risiko, som hun kanskje gjorde ut i fra desperasjon. Kvinnen og den tolv år gamle datteren, som begge er preget av sykdom, urenhet og død, blir igjen inkludert i fellesskapet og kalt døtre.

    Spørsmål til samtale

    • Hva tenker du om denne teksten i forhold til den forrige vi leste?
    • Hva sier denne teksten om utestengelse?
    • I fortellingen blir Jesus dyttet rundt i folkemengden, mens i Matteusteksten er han både Menneskesønnen som sitter på en trone og den som viser seg i alle trengende. Ta utgangspunkt i disse bildene av Jesus og samtal om hvem Jesus er.
    • Jesus sier «Frykt ikke, bare tro … » Er det mulig å forholde seg til det vi er redd for på en så enkel måte? Kan slik tro endre våre fordommer?