Hopp til hovedinnhold
-sier vi

Formaning

  • 30-40 min

  • Papir og penner.

Mål

Hva ønsker vi å formane om i dag? Hva er det vi opplever som viktig i vårt lokalsamfunn og i vår menighet? Hva vil unge formane seg selv og/eller sine foreldre til?

Øvelsen er fått fra Rita Knutsen Ims.

Gjennomføring

Å formane er å si til noen, på en bestemt måte, hvordan de bør opptre i gitte situasjoner. Paulus kom med flere formaninger til sine menigheter. I formaningen under viser han at det er bedre å tale profetisk enn å tale i tunger. 1. Korinterbrevet består av en lang rekke formaninger, kanskje kapittel 11 om at mannen er kvinnens overhode er en mer lettfattelig formaning? Flere formaninger kan dere finne i alle Paulus’ brev.

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers eller en del av teksten hver fra 1. Kor. 14,1-8:

1Jag etter kjærligheten, søk åndsgavene med iver, særlig det å tale profetisk. 2For den som taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, for han taler hemmeligheter ved Ånden. 3Men den som taler profetisk, taler for menneskene, til oppbyggelse, formaning og trøst. 4Den som taler i tunger, oppbygger seg selv, men den som taler profetisk, bygger opp menigheten. 5Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere talte profetisk. For den som taler profetisk, er større enn den som taler i tunger, hvis han da ikke tyder det han sier, så menigheten kan bli bygd opp. 6Sett nå, søsken, at jeg kommer til dere og taler i tunger. Hvilken nytte har dere av det, hvis jeg ikke samtidig gir dere åpenbaring, kunnskap, profeti eller lære? 7På samme måte er det med livløse instrumenter som fløyte eller harpe. Hvis det ikke er forskjell på tonene deres, hvordan kan en da oppfatte hva som blir spilt? 8Og gir trompeten et utydelig signal, hvem gjør seg da klar til kamp?

La deltakerne skrive ut sin egen formaning, eller sett dem i små grupper som skriver en formaning sammen. La dem selv finne ut hva de vil formane andre til. For eksempel å ta «timeout» fra Facebook, avstå fra baksnakking, oppgjør med skepsis til det som er nytt eller fremmed, osv. Skriv formaningen etter klassisk oppskrift:

Hilsen, hvor den som formaner hilser og anerkjenner sine tilhørere.

Formaningen, selve oppfordringen til rett levesett.
Avslutning, kort oppsummering eller konklusjon der hovedpunktene i formaningen blir vektlagt.

Når formaningen er ferdig skrevet skal den fremføres i gruppa. Den som formaner kan stå på en stol eller et bord og rope ut sin formaning til tilhørerne. Det er ekstra stas hvis den er noe innøvd, slik at den utbasuneres med patos!

Ekstra utfordring:

Kan de ulike formaninger settes sammen til én formaning? Blir den god nok kan den kanskje fremføres som formaning under gudstjenesten, til den «eldre garde» som dominerer menighetslivet?