Hopp til hovedinnhold
-sier vi

Hva er dialog?

Gruppeoppgave
  • Minimum 45 minutter, avhengig av gruppestørrelse.

  • Post-it lapper, tavle eller whiteboard, utskrift av dialogdefinisjoner(se nedenfor)

Mål

Gjennom egne erfaringer å bli bevisst på hva en god samtale er. I fellesskap finne frem til en definisjon av dialog som alle kan enes om. Bruke denne definisjonen som et aktivt redskap f.eks. i løpet av skoleåret/samlingen.

Les Veiledning til øvelsene før du begynner.

Antall:

For at alle skal få tid til å fortelle sin historie, anbefaler vi en gruppestørrelse på 20 deltakere per gruppe. I en større gruppe kan man evt. dele gruppen i to.

Gjennomføring

Leder må i denne øvelsen balansere utspørring og klargjøring med tid for den enkelte til å ordlegge seg. Leder innleder øvelsen med å spørre: «Hva er en god samtale?»

Alle får to minutter til å tenke på en god samtale de har hatt. Det må være fortellingen om ett konkret møte (mange prøver ubevisst å snakke generelt om det de opplever som en god samtale): med en med annen tro enn dem selv, en i familien, en venn, en lærer, osv. Om ønskelig, kan deltakerne få utdelt post-it-lapper for å notere ned for seg selv.

Alle forteller sin historie i kortform (to til tre minutter). Rekkefølgen kan være slik gruppen selv ønsker. Begynn med den som har lyst til å fortelle. Alle avslutter sin fortelling med å skrive ned stikkord (ett eller flere) som har med fortellingen deres å gjøre på tavlen. (Hvis det er en stor gruppe, anbefaler vi at læreren selv skriver ned disse stikkordene.)

Når alle har fortalt sin historie leser lederen opp ordene som står på tavlen. Leder: «Kan alle ordene oppsummeres i én til to setninger? Noen som tør å prøve seg?» Etter at flere har kommet frem og flikket på definisjonen som er skrevet ned på tavla, og alle er mer eller mindre enige om resultatet, kan de få se andre forslag til definisjoner om ønskelig (dette er ikke en nødvendig del av øvelsen). Det er interessant at definisjonene ofte ligner på hverandre og dersom det er tid til dette, kan man gjerne se på likheter og forskjeller mellom definisjonene i plenum.

Eksempler på andre definisjoner:

I Kirkelig Dialogsenter Oslo bruker vi:

Dialog er et møte ansikt til ansikt mellom likeverdige parter uten skjulte hensikter. Jeg går inn i en dialog, ikke for å forandre den andre, men for å ta del i den gjensidige forandringen som kan skje i et møte.

Filosofen Helge Svare i Den gode samtalen. Kunsten å skape dialog:

En dialog er en samtale mellom to eller flere personer preget av gjensidig velvilje, åpenhet og samarbeid. Den er en samtale der man strekker seg mot et felles mål.

Fra Fremmedordboka:
Dialog [er en] samtale mellom to eller flere.

William Isaacs i Dialogue and the Art of Thinking Together:
Dialog er en samtale hvor mennesker tenker sammen i forhold til hverandre. Det å tenke sammen betyr at du ikke lenger ser på din egen mening eller overbevisning som fastlåst eller uforanderlig. Ved å være i et fellesskap med andre åpner det seg opp muligheter som kanskje ellers ikke ville blitt synlige, og du kan løsne litt på grepet på det du har sett som sikkert og ufravikelig.

Thích Nhât Hanh, vietnamesisk buddhistmunk, fredsaktivist og forfatter:
I sann dialog er begge parter villige til å la seg forandre.

Spørsmål til samtale

  1. 1

    Er det noe den ene definisjonen har som ikke den andre har?

  2. 2

    Er det noe de andre definisjonene har som ikke dere har fått med dere i deres definisjon?

  3. 3

    Er det noe noen vil rette på i definisjonen?

  4. 4

    Se på definisjonene av dialog som er gjengitt over. Sammenlign dem med deres definisjon(er) av den gode samtalen. Hva er likt og hva er forskjellig?