Hopp til hovedinnhold
-sier vi

Bibelstudium


Hvordan leser vi bibeltekstene?

Flere av bibeltekstene i verkstedene er vanskelige tekster som utfordrer oss teologisk. Vi ønsker at vi som kristne skal bli utfordret også på slike tekster og få verktøy til å gjøre det på en konstruktiv måte. Bibelen har mange og vanskelige sider ved seg som vi ikke skal legge skjul på.

Bibelen har mange og vanskelige sider ved seg som vi ikke skal legge skjul på. Johannsevangeliets bruk av betegnelsen «jødene» er en av dem. Beskrivelsen av Jesu møte med den kanaaneiske kvinnen er en annen. Det å utsette seg for vanskelige tekster åpner også for en større refleksjon om bibelsyn og hvordan vi som kristne lesere i dag kan forholde oss til bibeltekster. Det i seg selv er en viktig øvelse.

Som bibelfortolker er det dessuten viktig å være bevisst på at interesser, erfaringer og identitetsmarkører som for eksempel kjønn, klasse, alder, nasjonalitet, etnisitet, funksjonsevne og utdanning påvirker hvilke spørsmål vi stiller til teksten og hvilke svar vi lar den gi oss.


Kontekstuell bibellesning

I dette materiellet er vi opptatt av å identifisere hvem som skaper teologien og vurdere hvem som tjener på tolkningen, og anlegger slik et maktkritisk perspektiv på bibeltekstene og fortolkningshistorien.

To viktige spørsmål i kontekstuell bibellesning er: I hvilken kontekst oppstod teksten, og i hvilken kontekst blir tolkningen til?

Når vi leser bibeltekster er det viktig å starte med å se på den historiske sammenheng tekstene ble skrevet i. Hvem var forfatteren(e) av teksten og i hva slags samfunn levde de? Hva og hvem preget forfatterne i deres liv?

Deretter bør en se på språket og litterære virkemidler i selve teksten. Hva betyr ordene og begrepene og i hvilken sammenheng står de i? Til slutt bør en forstå relevante paralleller til vårt eget samfunn.

Som en oppsummering av det som kalles kontekstuell bibellesning snakker den sørafrikanske teologen Gerald West om å lese bak teksten (Hva er historien bak teksten?), teksten for seg selv (den litterære tolkningen) og foran teksten (hvordan teksten gir mening til oss i dag).

Øvelsene

Matteus 25, 31-46 (Dommen) og Lukas 8, 40-56 (Frykt ikke) Lukas 14, 15-24 (Det store gjestebudet) og 3. Mos 19, 33-34 (Innflytterne) Lukas 24, 13-35 (Emmaus-vandrerne) eller Johannes 4, 1-26 (Jesus og den samaritanske kvinnen) Lukas 10, 25-37 (Den barmhjertige samaritan) Lukas 7, 1-10, Matteus 13, 31-32 og 17, 19-20 1. Mosebok 16, 1-14 og 21, 8-21 (Hagar og Ismael) Matteus 5, 38-42 og Johannes 19, 1-22 Matteus 15, 21-28 (Jesus og den kanaaneiske kvinnen) Ruts bok 1, 1-23 og Ruts bok 4, 13-15
Kors

Dette materiellet har som hovedmål å bidra til å gjøre oss bevisste på antisemittisme, muslimfiendtlighet og hat mot rom. Da blir det lettere å gjenkjenne ulike former for rasistiske ytringer, hat og ubeviste stereotypiske holdninger. I en tid der det offentlige ordskifte oppleves tilspisset har vi som majoritetskirke et ekstra ansvar for å bidra til samtaler som bryter ekkokammre og som er en motstemme til fremmedfrykt og polarisering.

Se flere opplegg og øvelser for konfirmantansvarlige